Veteran-Norgesmester? Ja! Norges Beste Veteran? Ha, ha, ha,- nei :)

Norgesmesterskap i Maraton for veteraner

For første gang i mitt liv har jeg vært med i et norgesmesterskap.
For første gang i mitt liv har jeg fått en gullmedalje.
For første gang i mitt liv kan jeg kalle meg Norgesmester i maraton for veteraner i klasse M60-64. Det er halvgamle gubber i begynnelsen av 60-årene som har løpetid rett som det er.

Norgesmester - Norges beste?
Nei, nei, nei og langt derifra!
Det finnes mange halvgamle gubber som løper maraton raskere enn meg.
Og,- i dag var det jeg som stilte opp og det var jeg som var raskest.
Det er jeg veldig glad for.

Et kne til besvær

Etter Hof 5-topper fikk jeg problemer med kneet mitt og jeg måtte melde avbud til Telemarks Tøffaste. Det var det eneste fornuftige å gjøre, men det var veldig tungt. TT var et av årets store mål og det var også et norgesmesterskap.

I stedet ble det mange uker med fysioterapeut, bøy-, tøy- og styrkeøvelser og forsiktig løping.
Det var lenge usikkert om jeg i det hele tatt kunne starte i Risør.
En testløpetur hjem fra jobb for en drøy uke siden ga meg troen på at det ikke ville være galskap å starte. I samråd med coach Sondre Amdahl bestemte vi at jeg skulle prøve. Hvis kneet ble vondt fikk jeg heller gå til mål.
Jeg hadde bestemt meg for at til mål skulle jeg!

Optimistisk værmelding

I løpet av de siste 8 årene har jeg hatt mange løpeturer i drittvær. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har overbevist meg selv om hvor heldig jeg var som kunne trene på å løpe i dårlig vær.
I så måte var det en super værmelding for søndag 1. oktober i Risør.
Vind og store nedbørsmengder.
Kanskje jeg endelig skulle få løpe maraton i det været jeg hadde trent i så mange ganger?

Supersupporter Åse er klar for supersupport i regn og vind!

Regnvær med kul i kastene

Regnet trommet mot soveromsvinduet på Det Lille Hotel på Solsiden 26 der Åse og jeg hadde tatt inn for helgen.
Vinden suste rundt hushjørnene og jeg var fornøyd da jeg stod opp kl. 07:00 for å innta min styrkende kalde kjøleskapsgrøt som hadde godgjort seg i kjøleskapet over natten.

Havregrøt pimpet opp med blåbær, mandler og bananbiter smaker kjempegodt,- som vanlig.
Godt drivstoff for en mer og mer sliten skrott utover dagen.

Lett oppvarming på vei mot start

Min egen fartsholderballong

Jeg ville skape så mye blest om innsamlingen min som mulig og hadde tatt med meg egen fartsholderballong. Et av ordene på ballongen var "SKJEMA".
Med en slik ballong ville jeg ligge "foran skjema" det meste av løpet.

I alle fall der det var motvind.
I den kraftige medvinden som var enkelte steder, ble jeg liggende "bak skjema".

Ballongen skapte mye moro for meg og andre.

"Mamma! Der kommer ballongmannen igjen!",- ropte ei lita jente hver gang jeg passerte henne og moren.
Jeg humret for meg selv, smilte og vinket til jenta og fikk litt ekstra energi til å fortsette.

Foran skjema etter halvmaraton

I Risør Konvoi Maraton er det 8 runder på drøye 5,27 km. Halvveis i runden kommer noen bakker som blir mer og mer slitsomme etter hvert som antallet runder øker.
De første 4 rundene gikk veldig bra og jeg passerte halvmaraton på 1:54 og med utsikt til å klare en sluttid på 4 timer.

Åse tok dette bildet av meg. Fint driv oppover en av motbakkene. "Foran skjema"!

Åses flagg inspirerte andre

Åse hadde med seg flagg, ballong, sauebjelle og massevis av heiarop. Faktisk ble noen av de andre tilskuerne inspirert til å dra hjem og hente flagg for å heie på deltagerne.
Alle deltagerne fortjente flagg og heiarop.

Åse heier for Morten Sørensen, en god venn av oss. Han har løpt Risørmila!

Kranglete kne eller en unnskyldning for å ta det roligere?

I den bratteste bakken på den 5. runden begynte jeg å få vondt i kneet.
Og i låra.
Og i hoftene.
Og i leggen.
Og...
...det var vel egentlig som vanlig i et langt løp.
Etter en stund gjør det vondt over alt.

Da er det fristende å begynne å gå litt.
Avtalen min med Sondre var at jeg skulle passe på kneet. Hvis det ble vondt skulle jeg gå.
Jeg måtte tenke på sesongens hovedmål,- 24-timers løp på Bislett i november.

Jeg gikk opp den siste kneika før jeg kunne "rulle" nedover bakkene mot runding.

Nest første halvgamle gubbe

Jeg hadde blitt passert av startnummer 13, Lars-Ove Nordnes, som løp i klassen 65-69 år. Jeg visste at han var en bedre løper enn meg og det var helt greit. Vi konkurrerte jo i hver vår NM-klasse.
Jeg måtte bare passe på at jeg ikke ble passert av en annen løper i min egen klasse.
Var det ikke startnummer 22 han hadde?
Jo, det var det visst.
Jeg kastet bekymrede blikk over skuldra.
Nei,- ingen i sikte.

Runde 6: Tungt
Runde 7: Tyngre, men det hadde jo sluttet å regne!

Runde 8 - nå skal jeg gå resten

Ved runding siste gang hadde jeg så vondt at jeg har bestemt meg for å gå den siste runden.
Jeg ga beskjed til Åse at siste runden kom til å ta tid.

Ultra intervall - løpe 100 skritt - gå 100 skritt - løpe 100 skritt - gå 100 skritt

Bekymret blikk over skuldra.
Er det ikke en halvgammel gubbe som kommer luntende langt der bak?

Motbakke
Egentlig bare en liten kneik.
Akkurat nå var den bratt.

Plutselig var den halvgamle gubben bak meg.
Jeg snudde meg rundt for å heie på han for å ønske han godt tur.

Startnummer 22!?!
Han er da i min klasse?
Skal han likevel slå meg?

Jeg girer ned og trykker gassen i bånn!

Så skjer noe jeg aldri har opplevd før.
Alle vondtene mine forsvinner, jeg setter opp tempoet og passerer startnummer 22 uten problemer.
Kanskje han har det like vondt som meg?
Etter noen få hundre meter er han lagt bak meg og jeg koster på meg en liten tissestopp.
Bekymret blikk over skuldra.
Startnummer 22 er ikke å se..

Ned en liten bakke.
Drikkestasjon.
En kopp med Cola, litt potetgull og en liten sjokoladebit.
Ekstra energi.
Bare 2 motbakker igjen.
2,5 km til mål.

Første motbakke.
Kom igjen.

Dette klarer du.

Jeg tør, jeg vil, jeg kan!

En rygg foran meg oppe i bakken.
Er ikke det?
Ja, det er Lars-Ove Nordnes som sliter med krampe i beina.
Vi veksler noen ord.
Vi har sett hverandre mange ganger i løpet av de siste timene.
Han er bedre i nedoverbakker enn meg og jeg er bedre oppover.
Akkurat nå er jeg bedre enn han.
Jeg har ikke krampe i beina.

Siste kneika.
Bare nedoverbakke nå.
Jeg ser en rygg foran meg.

Langer ut og passerer løperen som har enda en runde igjen.

Plukker fram smileballongen som jeg alltid har med meg.

Ballongblåsing etter 42 kilometer.

Flere tilskuere måper der jeg løper mot mål og blåser ballong!
Jeg småspurter mot mål i min 16. maraton. 

Åse venter med sauebjelle, flagg og smileballong.

Jeg har klart det.
42 195 meter er tilbakelagt på 4 timer 15 minutter og 59 sekunder.

Bare 1 meter igjen!

Og vinneren er...

Supersupporter Åse er på plass og det er Morten også.
Han har satt ny pers på mila og er kjempefornøyd.
Det blir klemmer og en iskald halvliter!

En halvliter Litago Sjokolademelk!

En tankefull halvgammel gubbe etter 42 195 meter i Risørs gater.

Jeg får på meg tørre klær.
Får et sitteunderlag av Åse.
(Hun husker jo alt!)

Blir sittende noen minutter med verkende kropp og mange tanker i hodet.

Jeg er glad.
Jeg er sliten.
Jeg er stolt.
Jeg har klart det.

Premieutdelingen tar tid.

Det er mange klasser og medaljer som skal deles ut.
Det rotes litt med lister og resultater, men omsider er alt klart.

"Veteran-norgesmester i klasse Menn 60-64 år er Petter Vaborg!"

Øverst på pallen. Stas!

Det var to løpere fra Sandefjord. Odd Ivar Solvold og meg.
Mesterkokken Solvold vant sin klasse og jeg min. Det må sies å være full pott for Sandefjord.
Kokken og klovnen slo til!

Kokken og klovnen - Veteran-norgesmestre i maraton!

Risør Konvoi Maraton hadde sin egen klasseinndeling i tillegg til NM og jeg gikk til topps i klassen Menn 60-69 år.

Enda en medalje!

Enda en gang på toppen av pallen!

3 medaljer på en dag.

Rene maraton-kinder-egget!

Dette måtte feires.
Morten, med pers på mila.
Åse, med fantastisk supporterinnsats.
Jeg, med ny pers i bestigning av seierspaller

Det ble besøk på kinaresturangen slik Åse og jeg har gjort de årene jeg har løpt her.
Deilig mat, trivelig personale og en fin stund for oss tre.

Det ble en ny halvliter også...

... ikke litago, men en stor og god...

... ikke bare en, men to...

Status for innsamlingen

I skrivende stund har innsamlingen passert 97 000 kroner. Helt fantastisk!

Har du lyst til å bidra?
Du kan vippse til 95243774 eller gi ditt bidrag på innsamlingssiden.

Takk til arrangørene og de frivillige

Tusen takk for innsatsen dere gjør for oss deltagere.
Risør Festuke har et imponerende program og det krever mye av alle som er med.
Lykke til videre!