søndag 13. august 2017

Hof 5 Topper 2017 - Supert arrangement og superløp!

Super dag - Supert løp - Super support

Supersupporter Åse
I dag har jeg lyst til å begynne med min egen supersupporter, Åse.
Utstyrt med smileballong, norsk flagg og sauebjelle var hun med på å skape liv i start- og målområdet til siste løper var i mål.
Et viktig innslag når det begynner å tømmes for biler på parkeringsplassen og de fleste deltagerene og tilskuerene har dratt hjem.
De tøffeste av de tøffe fortjener også en en målgang med jubel, klappsalver og høy bjelleføring.

Åse er vant til å holde ut, for vanligvis er det jeg som er helt i baktroppen. Slik var det ikke i dag...
Åse er alltid godt forberedt og denne gangen disket hun opp med sitt eget supporterkoldtbord i bagasjerommet på bilen vår.
Jeg er utrolig heldig som har Åse som supporter og kone.
Hun er god som kone også.

Dagen med full klaff og podieplass

Jeg hadde forhåpninger om et godt løp, men at det skulle ende med 5. plass totalt og toppen av seierspallen i klassen M56-70, ja det overgikk alt.
I forbindelse med mitt 60-års prosjekt, 60 tusen - 60 mil - 60 år, har jeg trent mer og bedre enn noensinne.
Jeg har løpt flere løp enn tidligere og jeg har holdt meg unna skader.
Det betyr at jeg har vært heldig og flink.
Nå skal det også sies at jeg har hatt en god coach i Sondre Amdahl. Han har sørget for at jeg har hatt et fornuftig treningsprogram å følge.
Og jeg har vært fornuftig og flink til å følge det fornuftige treningsprogrammet på en fornuftig måte.

En fin gjeng med løpere fra Holmestrand Ultraløperklubb før start.
I ukene før løpet hadde jeg to fine treningsturer i løypa og var godt forberedt på det som ventet.
Jeg hadde lagt en plan jeg skulle følge og ikke finne på noe tull underveis.

Første topp som egentlig er den andre...

Presis kl 11:30 gikk starten og vi la ut på de første harde kilometerene. 
Oppover, oppover og enda litt oppover i 6 km. En artig start.
Nr. 4 ut fra start er meg. Bare litt ivrig!
Planen var å løpe så mye som mulig i oppoverbakkene uten at pulsen skulle rase opp mot melkesyre og stive lår. Det fungerte helt topp og jeg havnet raskt framme i feltet.
En ny opplevelse for meg. Gøy var det også!

Etter 6 km var det noen deilige nedoverbakker og jeg fikk virkelig opp farten før det bar oppover mot første drikkestasjon og klatring opp på topp nr. 2, Skibergfjell.
Topp nr. 1 hadde vi rett og slett bare passert i all stillhet på vei oppover i lia.
Plan nr. 2,- å legge igjen sekken ved matstasjonen og ha så lite å bære på som mulig.

"Skal jeg fylle på med drikke?"
De frivillige gjorde en fantastisk jobb hele veien. 
Opp med flaska, av med sekken og så oppover i lia.
"Jeg legger flaska klar til du kommer ned igjen. God tur!"

Vi løp samme vei opp og ned på toppene og det var flott. Da kunne jeg sjekke hvordan jeg lå an og jeg traff bare 54 løpere med lilla startnummer på min vei opp på Skibergfjell.
Hurra! 5. plass så langt og alt føltes bra. Helt toppers.

Ned til matstasjonen, på med sekk og full drikkeflaske, en brødskive med salami i hånda og mange km med deilige nedoverbakker til neste matstasjon. 
Nå gikk det virkelig unna og kilometertiden la seg godt under 5 minutter. Det gjorde absolutt ikke noe å bli tatt igjen av et par sprekere nedoverbakkeløpere med lilla startnummer. 
Jeg skulle bare passe jobben og planen min.

Etter topp 3, Hammerborgåsen, var 23 km tilbakelagt på nøyaktig 2,5 time. Jeg lå langt, langt foran skjema. 

Målet jeg hadde satt var å løpe under 6 timer. Drømmen var 5,5 timer.
Drømmen begynte å virke realistisk.

Bare 4,4 km til neste matstasjon. Mest asfalt og mest kjedelig.
Stå på!
Vær effektiv!
Ikke brems!
Neste topp er den fineste! Opp til Djupedalstjern. Den flotteste plassen.
Gled deg!

En humørfylt gjeng med frivillige på matstasjonen heiet meg videre opp mot toppen.

Topp 4, Djupedalstjern

HULK-løpere på treningstur for 2 uker siden ved Djupedalstjern.
Jeanette Vika, Per Gunnar Olsen, Kristian Jahre og Selfi-Vabog.
Jeg tok igjen en "lilla" løper oppover mot Djupedalstjern og hadde god kontroll på de som lå bak meg da jeg "småtrippet" nedover bakkene tilbake til matstasjonen.

Møtte Jeanette Vika (beste dame på lengste distanse og fra Holmestrand Ultraløperklubb"
"Du ser bra ut. Stå på, Petter!"

På med sekk.
Nyfyllt drikkeflaske.
Brødskive med salami.
Drøye 7 km til siste topp.
Asfalt.
Litt oppover.
Litt nedover.
Mest oppover
Grusvei.
Vondt i beina.
"Jeg tør, jeg vil, jeg kan!"
"Beveg deg effektivt!",- Sondre Amdahl i bakhodet

Topp 5 Ravnåskollen

Siste matstasjon.
Mange hyggelige mennesker som heier.

900 meter opp til Ravnåskollen.
900 meter ned fra Ravnåskollen.
Ingen konkurrenter i nærheten.
God tid til drømmegrensen.
Snaue 4 km igjen.
4 timer 56 minutter
Har mest lyst til å gå.
Nei!
Løp!
Bruk litt ekstra krefter, men ikke altfor mye...
Neste løp er om 3 uker.
Telemarks Tøffaste.
Ikke tenk på det nå!

Nå løper du Hof 5 Topper og ligger an til en supertid!
Møter en av arrangørene på sykkel.
"Du har mindre enn 3 minutter til mål!"

Siste langside før høyresvingen inn mot mål.
Fram med de to smileballongene.

Hører speaker: "Og nå kommer Petter Vabog, nr. 270. Han blåser ballonger!"

Jeg blåser ballonger og spurter i mål.
5 timer 23 minutter og 47 sekunder.
Jaaaaa!
Over en time bedre enn i fjor.
Jeg har nådd målet mitt!
5 meter igjen!
Det gjør vondt over alt.
Jeg er sliten.
Beina verker.
Krampetendenser.
Feller noen tårer når jeg får klem av Åse som venter med flagg, smileballong og sauebjelle.
Supersupporter deLuxe!

På pallen!

Svett og kald. Må få på tørre klær.
Jeg stavrer bort til bilen og bøyer meg inn for å få tak i tørre klær.
Krampa tar meg så jeg holder på å dette i bakken. Venstre lår og høyre legg.
Ser nok ut som en klovn der jeg vralter rundt for å få kontroll over krampene.
Stavrer, går, halter og litt etter litt så er det jeg som har kontrollen.

Tar en halv liter sjokolademelk på styrten og sluker en banan. Påfyll av energi.

Tørt tøy, andre sko og medaljen på plass over finishertrøya.
Begynner å føle meg som menneske igjen,- nesten...
Livet er helig!
Noen få regndråper og jeg tar på regnjakke.

Premieutdeling.

"Vinner i klasse Menn 56-70 år,- Petter Vabog"

Hurra! På pallen for første gang i mitt liv.
En flott tollekniv i premie.
Bestemann blant de elsdte.
5. plass totalt av 26 startende damer og menn på 46 km.
Første gang i "Fortroppen" og ikke i "Baktoppen".
Kjempestolt.

Beina gjør så vondt at jeg ikke klarer å stå stille.
Vandrer hvileløst og krampaktig omkring før jeg må sette meg ned litt.
Avslappet ultraløper på benk i Hof...
Det er fortsatt løpere ute i løypa og Åse og jeg vil vente til siste løper er i mål.
De fortjener heiarop og applaus.

Vi heier på syklister, løpere på 75 km ultra og på 46 km ultra om hverandre.
Vi får løperne fra Holmestrand Ultraløperklubb i mål.

Unni Dahl Ottesen har samme coach som meg og har hatt en fantastisk reise fram mot målgang på 6 timer og 33 minutter. Unni og jeg har mye kontakt og hun er en fantastisk bidragsyter til innsamlingen min.
Du har gjort en imponerende innsats med trening og masse annet, Unni. Både Åse og jeg heier på deg!

Unni har kommet i mål. Stolt og superfornøyd.
Artig å hilse på Mathias også.
Han løp Ecotrail 10km i Oslo til inntekt for innsamlingen min i mai.
Vi heier siste løper i mål, vifter med flagget, rister på bjella for siste gang og setter kursen hjemover mot Sandefjord etter en lang dag i Hof. Både supporter og utøver er slitne og klar for kvelden.

Påfyll av drivstoff

Både bensintanken på bilen og min egen energitank trenger påfyll og på Re svinger vi innom bensinstasjonen.
Bilen får diesel og jeg får...
... soft ice...

Over the rainbow

På veien hjem fikk vi oppleve en fantastisk dobbel regnbue. Et flott syn og en fin avslutning på en fantastisk dag i Vestfolds dype skoger og på de høyeste topper :)
Flott medalje
Super premiekniv

Restitusjon

Det er viktig med restitusjon og på søndag tok Åse og jeg en deilig rusle-tur-orienterings-tur ved Heisetra i Kodal. Vi fant alle postene og jeg fikk vaffel på Heisetra. 

Neste mål - Telemarks Tøffaste

2. september går Telemarks Tøffaste av stabelen i terrenget rundt Treungen.
Det er også NM i terrengultra.
Jeg skal være med i veteranklassen og løpe 82 km. Det er et av sesongens hovedmål og aller første gang jeg er med i et norgesmesterskap.
Nå venter 3 uker med hvile og Sondres nennsomt utpønskede treningsøkter, for at jeg skal yte best mulig i det fine terrenget i Telemark.
Jeg gleder meg allerede.
Åse er med som support, så da blir jeg tatt godt vare på.
Ultraløper som hviler ut...

Takk

Takk til Hof IL som støttet innsamlingen min med gratis startplass på årets løp.
Beløpet gikk uavkortet til innsamlingen.

Takk til Åse som støtter meg i galskapen min.

Takk til deg som gir et lite bidrag til Barnekreftforeningen og min innsamling.
Nå har innsamlingen snart passert 89 000 kroner...
Du kan vippse til 95 24 37 74 eller gi ditt bidrag her.

Takk til alle frivillige og deltagere på Hof Toppers som gjorde dette til en fest.

Takk for oppmerksomheten.

Takk for meg.

Del gjerne bloggen min :)

Leggen min - sekund for sekund

Åse tok en liten videosnutt av leggen min der musklene lever sitt eget liv etter løpet :)
video









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar