onsdag 28. desember 2016

Ribbemaraton - Årets siste løp.

Bil for taxi for buss for tog...

06:30 = Jeg får ikke sove.
Like greit å stå opp.
Planen er å ta toget fra Sandefjord til Holmestrand og så sitte på med Kristian Jahre (Holmestrand Ultraløperklubb - HULK) innover til Sandvika og årets Ribbemaraton.
Togbillett er behørig bestilt med avgang fra Sandefjord stasjon kl. 07:47.
Artig med en liten togtur på morgenkvisten og å få se den nye Holmestrand Stasjon!
Holmestrand Stasjon, bilde fra Teknisk Ukeblad
Jeg fikk ikke sett Holmestrand Stasjon.
Toget er innstilt - Toget er innstilt - Toget er innstilt
Hjertelig hilsen NSB
Det var fasiten for de tre første avgangene.

Fullt av folk på stasjonen og de kjempet om sårt tiltrengte plasser i taxi.
"Du kan prøve å få plass i maxitaxi som kommer etter hvert.
Den skal til Tønsberg, men du kan prøve å få sjåføren til å dra til Holmestrand", sa den lett stressede stasjonsbetjenten og prøvde å roe ned julepassasjerer med til dels hissig kroppspråk.

Jeg tok en telefon til Åse og sa at dagens logistikkplan måtte endres.
Det ble egen bil inn til  Sandvika denne dagen.
En fredsdue prydet kaikanten ved parkeringsplassen i Sandvika.
Litt ute av fokus, men hva gjør vel det på en dag som denne!

Baktrupps-tropps-sjef

Primus motor, Geir Frykholm (Löplabbet i Sandvika), har alltid vært general for Baktruppen.
Ribbemaraton er et løp for alle, uansett om de beinflyr for å rekke neste tog på Ski eller om de velger å bruke hele dagen på de førtitotusenetthundreognittifem metrene fra Sandvika til Ski.
Baktruppen er for de som ikke beinflyr.
Lederen av Baktruppen har en viktig oppgave,- å sørge for at de siste kommer i første rekke og loses trygt i mål uansett tid.
Nå har Ribbemaraton vokst seg så stort at dobbeltrollen som General-arrangør og Baktruppsgeneral ikke lot seg forene og jeg ble kontaktet av Geir med en forsiktig forespørsel om jeg kunne tenke med å lede Baktruppen i år.
Naturligvis ville jeg det og hadde funnet fram et passende hodeplagg til den store oppgaven:
Baktrupp-tropps-sjef med Baktrupp-tropps-sjefs-nisselue-hodebøyle-hatt

God stemning før start

Det mysset med løpere i butikken da jeg ankom Löplabbet og stemningen var høy. Jeg var skikkelig spent og hadde et par sommerfugler i magen før start. Hvordan ville jeg klare oppgaven min?
Asgeir Hjorthaug sørget for påfyll av energi før løpet.

10-9-8-7-6-5-4-3-2-1 God Tur!

Løpsgeneral Geir stod på sokkel og sendte oss avgårde.

Nydelig temperatur og flott "vintervær" med sol. Riktig vårstemning.
Etter noen hundre meter dannet det seg en liten Baktrupp med en håndfull løpere.
Blant de var Kine og Otto som aldri hadde løpt maraton før. Det lengste de hadde tilbakelagt var halvmaraton.
Jeg lovet de at  jeg skulle gjøre det jeg kunne for å lose de trygt fram til Ski.
Soloppgang ved Lysaker i noen deilige plussgrader
Soloppgang ved Lysaker i 17 minusgrader (2014)
Ved ankomst Lysaker måtte jeg ta mitt obligatoriske bilde ved Lysakerelvas utløp. Sola varmet allerede og det var betydelig mer behagelig enn for 2 år siden da det var rundt 17 minusgrader og bitende kaldt.
Det flotteste partiet på hele Ribbemaraton er langs kyststien innover mot Sjølyst. Det er mitt favorittparti.
Etter mitt obligatoriske tissestopp ("Gammel mann skvetter ofte!" (et gammelt jungelordtak)), kunne jeg nyte utsikten på veien mot Sjølyst.


Første matstasjon på Hjortneskaia.
Det var deilig med litt påfyll av både vått og tørt da vi kom til de blide menneskene på første matstasjon ved Hjortneskaia.
Rett etterpå traff jeg to løpere som hadde stoppet opp. Det viste seg at den ene av dem hadde fått "hara-hjerte" med en puls som lå skyhøyt over makspuls. Ikke noe trivelig.
Jeg gikk sammen med henne til Aker Brygge, pulsen holdt seg dessverre like høy og hun ringte til sjåfør som skulle komme og hente henne. Jeg fikk klarsignal for å dra videre og "spurtet" gjennom Oslos gater for å ta igjen Baktruppen.
Barcode
Jeg så de glimtvis langt framme og rett før stigningen oppover mot Ekeberg og Holtet var truppen samlet.
Bakkene opp mot Holtet er lange og seige og det var kjærkomment med en ny matstasjon rett nedenfor "Sjømannsskolen".

Halvveis! - Det er Shell, det :)

I bakkene oppover, hadde vi snakket om Shellstasjonen på Norstrand. Et deilig stopp med innendørs "latrine" og mulighet for ekstra påfyll av energi.

I tillegg - "Nå er vi halvveis!".

Alt etter Shellstasjonen ville være personlig distanserekord for Kine og Otto.
Hvert skritt - personlig rekord.
Det var god tanker å ta med seg på ferden mot Ski.

"Blir ikke du sliten?"
"Nå er det vondt i beina mine"

Jo, jeg ble sliten og jeg fikk vondt i lår, legger, tær og føtter. Akkurat som vanlig.
Det gjelder de aller fleste uansett nivå og fart.
Det var fristende med et besøk her, men vi ble enige om å droppe det. Tror til og med at de hadde romjulstengt.
Ny Shellstasjon etter ca 30 kilometer og tid for en "Do-fie" for en halvgammel gubbe med merkelig hodepynt og løssluppen blære.

Nå er det mindre enn 10 km igjen!

Otto jublet da han så på klokka og kunne se at GPSen hadde passert 32 km.
Humøret og energien steg noen hakk.
Nå var det plutselig overkommelig og målet var virkelig i sikte.
Artig hva noen positive tanker kan gjøre.
Kine og Otto sammen med de to glade og blide (og kanskje litt kalde) mennene på siste matstasjon.
Takk for innsatsen til alle dere som gjorde dette løpet mulig.
Vi kom litt i prat om tid.

"Ja, ja. Vi kommer vel i mål på litt over 6 timer. Det er jo ikke så raskt. Ikke så mye å skryte av."
Det var da vi fant den riktige vinklingen.

Vi kom til å fullføre en maraton3. juledag!
Det er det ikke mange som kan skryte av. En prestasjon av de sjeldne.

De siste kilometerene gikk, om ikke lekende lett, så i alle fall litt lettere etter denne mentale positiviteten og nye vinklingen.

"Nå er vi i den siste bakken!", sa jeg for å muntre opp mine to medløpere.
Da vi kom rundt svingen sa Otto; "Den er jo lenger, jo!"

Ja, jeg hadde ikke sagt noe om lengden på bakken. Bare at den var den siste :)

Vi fikk oss en god latter og kjempet oss opp de siste skrittene over bakketoppen.
Nå bar det nedover til Ski Storsenter.

Otto foreslo at vi skulle klokke oss inn på samme tid og det var tre svært blide løpere som gikk de siste metrene hånd i hånd fram til inngangen på storsenteret.
Klokken ble stoppet på 6 timer 19 minutter og 13 sekunder.

Ikke en tid å skryte av?
Jo, absolutt!
Den går inn i historiebøkene som sluttiden for den første maraton til Kine og Otto og den første marton som jeg hadde æren av å lede som Baktrupps-tropps-sjef.
Jeg håper ikke den blir den siste for noen av oss.

En maraton for historiebøkene!

Tusen takk for turen, Kine og Otto.
Endelig i mål på Ski Storsenter.
All grunn til å feire med smil og ballonger!
Det smakte god med boller, cola og pepperkaker.
Det var deilig å få på tørre klær.
Det var herlig å ha fullført enda en maraton.
Den 14. i rekken.
Det blir ikke den siste.

Hjemturen

Geir Frykholm skrev oss inn på resultatlisten før han pakket sammen sakene sine etter en laaaang dag på jobb. Jeg dristet meg til å spørre om han skulle i retning Sandvika og om han hadde plass til en sliten, halvgammel gubbe med ømme lår, legger og tendenser til krampe i høyre lilletå.

Det ble biltransport til Sandvika.
Og, det ble en svært hyggelig prat også.
Om løping, om å runde 60 år og om det merkelige fenomenet med at følt løpehastighet ikke lenger stemmer overens med målt hastighet på GPSen.
Rart det der...

Vi var skjønt enige om hvor heldige vi er som har muligheten til å oppleve dager som 3. juledag 2016 i selskap med løpevenner i alle fartssoner og ambisjonsnivåer.
Geir Frykholm, halvveis i 2014. Opptining på Shell, Nordstrand.
Det var bare rundt - 15 grader da...

Premie

I løpet av årene jeg har løpt Ribbemaraton har jeg innført en tradisjon med å kjøpe premie til meg selv ved ankomst Shell på Norstrand.
Marsipangris.
"Premiefangsten" i Ribbemaraton 2016:
Super løpelue fra Löplabbet
En halv liter Litago Sjokolademelk
Julemarsipan innkjøp på Shell Nordstrand etter halvløpt løp.
Det smakte storveis og blodsukkeret steg til nye høyder.
Turen hjem gikk greit med en innlagt bunkringsstopp på CirkleK på Lier.

PS! Det ble en ekstra marispangris der. Den ligger i kjøleskapet og venter på meg nå.
Skal bare skriver ferdig bloggen først.

60 tusen - 60 mil - 60 år

Helt til slutt vil jeg fortelle litt om innsamlingen min til Barn i Sentrum, Barnekreftforeningen.

Fram til 31. desember neste år skal jeg samle inn minst 60 tusen kroner til dette formålet og jeg er allerede langt på vei.
Flere løpsarrangører har sponset startkontingent og flere løpere har sagt at de vil bidra med 1 kr for hver løpte kilometer det neste året. Fantastisk!
Ecotrail Oslo har gitt meg 120 startplasser til 10 km 20. mai 2017.
Alle plassene jeg klarer å selge går direkte til innsamlingen.

Har du noen kjente som du vil gi en startplass, så er det bare å donere 500,00 til innsamlingen min og du får rabattkode til gratis startplass fra meg.
Det står mer om dette her:
 Barnekreftforeningen - Petters innsamlingsside
Barnekreftforeningen - Petters Innsamling
I skrivende stund har det kommet inn 14 978 kroner.
De siste bidragene har vært fra Ribbemaratonister som har gitt 422 kroner eller mer.
Tusen takk for det.
Alle bidrag mottas med stor takk.

Takk for oppmerksomheten.
Vi sees plutselig på et løp.

Det er ikke lenge til Påskeharemaraton...
Sliten hodepynt som har ligget rett ut i hele dag etter gårsdagens 42 195 meter på Baktrupps-tropps-sjefens hode.
God Jul og Godt Nytt løpeår!

onsdag 2. november 2016

Backyard Ultra by Fjellsport.no - Endelig på hjemmebane!


Lørdag 29. oktober, kl. 06:12

Jeg får ikke sove.
Mørkt ute og varmt under dyna.

Like greit å stå opp framfor å slumre videre.
Løpetøyet ligger klart på gulvet.
Ligner en uniform med alle effekter sjekket og dobbelsjekket.

0,7 grader ute og friskt når jeg henter Sandefjords Blad.
Avisa er like tynn som vanlig. Vedlegget fra XXL har dobbelt så mange sider.
Ingen fristende tilbud der i dag.

Kaffekoppen og kjøleskapsgrøten gjør godt sammen med morgensending i P4.
En koselig og rolig stund med stearinlys og en gryende morgen ute. 

Tankene går til dagens fysiske aktivitet. 12 runder på 6,5 km i området ved Runarhallen snaue 3 km hjemmefra.
135 påmeldte med Frank "The Tank" Løke i spissen.
Petter "HULK" Vabog kommer til å danne Baktroppen. 

Jeg skal kose meg, ha det gøy og fullføre.

07:38

På tide med påkledning, "vaselinering" av utsatte steder og siste sjekk av det jeg skal ha med meg.
Dette blir bra!

Skyfri himmel over Runarhallen.
Deilig å være ute i god tid. Startnummer og goodiebag hentes.
De beste "godsakene" er et smart startnummerbelte, nøtteblanding og refleks.

Medbrakt campingstol og tidlig ute.
Jeg kan velge å vrake og finner en fin plass der jeg kan hvile mellom rundene.
Godtstolen min får etter hvert mange misunnelige blikk.
"HULK" Kristian Jahre og andre løpere venter på at moroa skal begynne.
Stian Haugan og meg. Vi løp sammen i 15 timer på Senja tidligere i år.
10:00 - Start første runde
Spenning før start.
100 løpere er klare til start og presis kl. 10 suser de første avgårde med Frank Løke i spissen i et forrykende tempo.
Min plan er å ligge på en rundetid rundt 45 minutter. Hver runde består av en lang sløyfe på 4,5 km fulgt av en kort sløyfe på 2 km.

Løypeprofil - 12 ganger skal den tilbakelegges.

Første del går hovedsakelig i lysløypa til Runar IL og er litt kupert, mens den siste delen går på asfalt og er flat.
Jeg har løpt gjennom løypa flere ganger tidligere og planlagt alle steder der jeg skal gå.
Jeg følger planen, men blir litt revet med og første runde går på 42:35.
Oppvarmingsrunde, "barneskirenn"!

De neste rundene går på 42:49 - 41:40 - 42:55, og vipps!,- ferdig med første tredjedel av dagen.
Bare 8 runder igjen.

Det går lett og fint og jeg er flink til å spise mellom rundene.
Arrangøren har stelt i stand et fortreffelig langbord med brødmat, potetgull, nøtteblanding, cola, energidrikk, vann og kaffe.
Ingen unnskyldning får å gå tom for energi i dag, nei!

Neste tredjedel - runde 5-6-7-8

44:46 - 44:39 - 47:27 - 48:01

Jeg bestemmer meg for å sette ned tempoet. Stopper opp for å ta bilder. En begivenhet som dette må jo foreviges.
De fleste har ikke tid til slikt. For meg er det en viktig del av løpingen.
... og en fin anledning til å hvile litt...
De fleste går i den første bakken etter bare 500 meter.
Loppemarked på Haukerød Skole, bød på utfordringer for løpere og bilister på oppløpet mot Runarhallen.
Det var fullt i tiden fra 10 til 13. Deretter ga det seg heldigvis.
Kristian Jahre skiftet til kort bukse etter noen runder.
Han ville markere årets (kanskje) siste sjanse til å blotte muskuløse legger.
Her er det HULK i solnedgang.
Den bratteste bakken kom etter 800 meter.
Lang, lang rekke under skyfri himmel.
Viktig å ha antrekket i orden for han og hun(d).
7. runde = medalje for tilbakelagt ultra
Det føles ikke helt riktig å posere med medalje etter 7. runde, men jeg gjør det likevel.
5 runder og over 3 mil igjen.
Mørket senker seg - på med refleks og hodelykt
Før starten på den 8. runden, kl. 17:00, får alle beskjed om å ta på refleksvest og hodelykt.
Mørket kommer fort når sola går ned.
Denne runden går det greit uten å slå på lykta.
Etter 9. runde smaker det godt med litt "nattmat".
Runde 9 - 10 - 11 - 12. Mørk senker natten seg...

50:33 - 51:51 - 53:05 - 56:50

Nå er det best med hodelykt og refleksvest.
Kveldsstemning i liten motbakke
Klar for nest siste runde. "Full tank, takk!"
Fortsatt i godt humør etter 65 km.
400 meter av løypa går på sti inne i skogen. I mørket er det satt opp fakkelbokser som gir en fantastisk stemning.
Jeg stopper opp flere ganger og slår av hodelykta.
I luntende, forsiktig, trav går det framover i det trollske lyset.
Så heldig jeg er, som får oppleve dette!

Fakkelbokser i "trollskogen"
På den siste runden koser jeg meg veldig.
Det verker over alt og kroppen sier tydelig fra at nå er det på tide å stoppe.
Hodet sier noe annet og jeg er kjempeglad over at jeg ennå en gang har fått mulighet til å løpe time etter time.
Jeg tenker på alle som ikke kan og er veldig takknemlig.

Når jeg komme inn på oppløpet og de siste 400 m, stopper jeg opp. Tar av meg jakka, bretter opp armene på ulltrøya og gjør klar til en skikkelig HULK-innspurt med bare armer.

2 gule ballonger med smil, blåser jeg opp og spurter i vei.

Og så får jeg oppleve noe som er ganske sjelden for en baktroppsløper som meg. Ved målet står det er stor gjeng med mennesker som heier på meg av full hals.
Med en stor klump i halsen hopper jeg elegant over målstreken.

Stian Haugan tok opp denne videosnutten:




Deilig å komme i mål!
Deilig å ha fullført!
Deilig å være så sliten at det gjør vondt i det meste av kroppen!
Deilig å drikke en halvliter Litago Sjokomelk på styrten!
Deilig å spise marsipangrisen jeg fikk som premie av Stian Haugan!
Deilig (og gøy) å markere avslutningen på årets Backyard Ultra by Fjellsport.no med smil og ballonger!

Nå har jeg virkelig fortjent medaljen!

Tove Nordby Haugland tok dette fine bildet ved målgang.
Frank Løke var beste mann og jeg var tøffeste mann...
... og siste mann :)
Så er det bare å pakke sammen sakene mine, spise en tørr brødskive med sjokade og kjøre hjemover til festbanketten...

Festbankett for en gressenkemann!

Festmeny:
Forrett - brødskive med gulost og kaviar
(og masse meierismør)
Hovedrett - brødskive med brunost
(og masse meierismør)
Dessert - brødskive med banan og syltetøy
(og masse meierismør)
En ny medalje får plass i medaljesamlingen.
Jeg synes det er stas med medaljer. Her er samlingen siden jeg startet å bevege meg for 7 år siden. 
Nettutgaven av Sandefjords Blad hadde en fin artikkel om løpet på søndag. Ekstra artig med bilde av meg og Ludvig, sønnen til Stian Haugan.
Artikkelen finner du på www.sb.no og du trenger abonnement for å lese den.


Faksimile - Sandefjords Blad

Oppsummering

Backyard Ultra by Fjellsport.no anbefales på det varmeste til alle som har lyst til å prøve seg på ultraløp.
  • Overkommelige runder (6,5 km).
  • God plass til alle løperne inne mellom rundene.
  • Veldig bra drikke- og matstasjon, innendørs.
  • Fin løype.
  • Trivelig stab av arrangører og frivillige.
  • Supert at også de siste blir heiet i mål.
  • Fint med løp i nærområdet for oss som bor i Sandefjord.
Det blir løp neste år også.
Følg med og meld deg på.

I år var det et tak på 135 deltagere. 100 av disse startet.
71 løpere fullførte 7 runder og dermed ultradistanse. Veldig bra!
34 løpere fullførte alle 12 rundene og 78 km. Ultrabra!

Restitusjon er viktig

Første del av restitusjonsperioden for meg, ble flytting av svigermor fra Oslo til Sandefjord.
På lette ben ble det løfting og småløping opp og ned trapper, ut og inn av heis og noen timer bak rattet. Jeg kjente "nesten" ikke noe til lørdagens utskeielse,- not!

Nå er det onsdag, svigermor er på plass i leilighet og beina kjennes bra ut.
Et par uker med svært lite løping venter. 

Deretter noen ukers småløping før det blir Ribbemaraton fra Löplabbet i Sandvika til Löplabbet i Ski.
Det er et sosialt løp som også anbefales på det "kaldeste" :)
Påmelding til Ribbemaraton (169 ledige plasser i dag)

onsdag 12. oktober 2016

Risør Konvoi Maraton i frisk "solgangsbris"

Solgangsbris er en frisk overdrivelse denne gangen. Bildet under gir en god beskrivelse av temperaturforskjellen mellom 2015 og 2016.
Mens 2015 bød på deilig sommertemperatur, stilte 2016 opp med frisk vind og temperaturer mellom 5 og 10 grader. Med andre ord,- ikke softis-vær i år.

2016-Hulk og 2015-Hulk (Foto: Bjørn Svensson)
Åse og jeg kom til Risør allerede på fredag kveld etter en lang dag i Ballongbutikken (www.ballonger.no). Styrmannsuiten på Det Lille Hotell i Buvika var booket lang tid på forhånd.
Her tilbragte Åse 10 somre i sin barndom. Da var dette huset Sjømannshjem og Åses "tante" Augusta bodde der på 2 små rom. Nå er rommene slått sammen med naboleiligheten og har blitt til en deilig suite i gammel stil.

Her er noen ørsmå glimt fra suiten :



En liten prøverunde

Risør Konvoi Maraton har en rundløype som løpes 8 ganger. Først en ganske flat kilometer som etterfølges av 3 kilometer med litt bakker. Den siste kilometeren er nedover bakke og mulighet til å få opp farten litt. Høydeforskjellen er ca 80 meter på hver runde. Ikke så mye, men nok til å bli litt stiv i beina etter hvert,

Etter å ha sjekket inn i suiten vår ("Tante Augustas Leilighet"), skiftet jeg kjapt til løpetøy for å ta en liten påkledningsprøverundtur. Ganske surt i været, så det ble et par lag under løpejakka.

Risør Trebåtbyggeri
I og med at jeg startet omtrent en kilometer ut i løypa, var noe av det første jeg møtte, Risør Trebåtbyggeri. Fra fjorårets løp visste jeg at rundt neste sving var en viktig plass for en halvgammel gubbe uten maratonblære,- tissestopp :)
Ikke bak en busk, men bak en gravemaskingrabb...
Partiet etter drikkestasjonen (fra ca 2km) bød på noen bakker. Der hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle gå på hver eneste runde.
Lang, lang bakke som egner seg for rask gange for en baktroppsløper som meg.
Nok en "gangbakke".
Etter drøye 4 km kom jeg til toppen og da ventet en fin nedoverbakke ned til sentrum og runding. Da jeg kom ned, traff jeg på arrangørene som gjorde de siste forberedelsene i start- og målområdet. "Deg husker jeg! Kjenner igjen buksa! Velkommen til Risør :)". Jeg hadde naturligvis HULK-buksa på.

HULK-Vabog er klar for morgendagens løp:
Noen hundre meter etter startområdet rundet jeg "Kapp Horn". Der blåser det ofte og det gjorde det på fredags kveld, lørdags kveld og absolutt på søndag formiddag.
"Kapp Horn" og kraftige vindkast venter i horisonten.
Åse ventet med deilig kveldsmat da jeg kom inn etter prøveturen. Supporten min er topp!

Lørdag

Åse har en sjekkliste hver gang vi kommer til Risør. 
  • Søsterkake skal kjøpes hos baker Stavelin
  • Bjørnebær må plukkes langs veien inn mot sentrum
  • Kirkegården skal besøkes
  • Diverse smågater og smug må gjennomgås
  • Gå over Ura, med tur ut på Risørflekken
  • Se MF Øisang, den lille fergen som går til Øisang.
  • + diverse som måtte dukke opp
Vi kom oss gjennom hele listen i løpet av lørdagen. Etter en deilig tapaslunsj på Buene S22 ble det tid til en liten joggetur, inntak av reker fra Risør Fiskemottak og en god natts søvn før den store dagen.
Nydelig tapas til lunsj.

Søndag - løpsdag

At det var søndag hadde ikke klokka mi fått med seg og det ble en litt senere oppstandelse enn planlagt. 
Pytt, pytt! 
Hva gjorde vel det, med bare noen få hundre meter til start?
Vinden "ulte" rundt husveggene og skyene stod i kø.
Kanskje jeg fikk meg en maratontur i litt ruskete vær for en gangs skyld?
De 12 foregående maratonløpene mine har bydd på sol og varme.

29 løpere stilte til start på maratondistansen.
Temperaturen var egentlig perfekt og bortsett fra vinden, var det supre forhold.
Litt etter at vi hadde startet, var det en klasse for halvmaraton, Risørmila og Barnemaraton.
Totalt 109 løpere stilte til start + alle barna i barnemaratonløpet.

En grundig beskrivelse av mine 8 runder ville vært drepende kjedelig. 

Derfor har jeg lyst til å skrive litt om noen av de som hadde tid til en prat i løpet av de 45 822 skrittene (hvis telefonen min talte rett), som bragte meg 42 195 meter langt en vindfull høstdag i Risør.

Jan Billy Aas og Ronny Kristiansen i "Team Ronny og Jan Billy" skal arrangere sin egen jubileumsmaraton 14. juli 2018. Nøye planlegging har ført til at da runder Jan Billy 100 maraton og Ronny runder 50. Kanskje det vil være en fin anledning for andre også? Planlegg løpene godt fram til 2018, så kanskje du også kan feire et jubileum sammen med de?
Om det blir maraton nummer 1,15,32, 40, 20 eller 7 så er alle fullførte maraton verdt en jubielumsfeiring.

Isabel Aarnes har brukt det siste året til å samle inn over 24 000 kroner til Kreftforeningen. Nå er hun snart i mål. Hun hadde 10 000 kroner som mål og har klart det med glans. Mange kilometer er tilbakelagt med løpesko og på sykkelen. Imponerende og inspirerende innsats.
Takk for hyggelig prat, Isabel.
Les mer om Isabels innsamling.

Jeg ble tatt igjen av flere løpere og det var artig å se hvilken tempo de beste holdt. De beste passerte meg 3 ganger og slo meg med over 15 km. Gøy for dem! Og artig for meg. Ekstra gøy var det at en superkokk fra Sandefjord, Odd Ivar Solvold, kom på andre plass. 

Jeg tok igjen en eneste løper på min 6. runde. Hun var den tøffeste av alle!
Signy Henden-Rustlie i klassen K70+. Vi gikk litt sammen i en av bakkene etter at hun spurte hvordan det gikk med meg. Hun hadde over 3 runder igjen og sa: "Når jeg kommer inn til runding, har jeg klart 6 runder! Og da er det bare 2 runder igjen!"

Jeg hadde litt mer hastverk enn henne og ønsket lykke til videre og god tur.
Inspirerende å møte damen som var litt over 70 år ung.
Håper jeg blir like sprek som henne når jeg har rundet 70!
Skomakerskjær
Plutselig var jeg i gang med den siste runden. Hurra!
Deilig og nesten litt vemodig. 
Rett før siste drikkestasjon ble jeg tatt igjen av en blid danske. Nr. 267, Lars Christensen. 
Begge to syntes det var på plass med en ekstra takk til de frivillige som hadde hutret seg gjennom mange timer for å servere oss drikke og litt mat. Uten de frivillige hadde det blitt stusselig for oss løpere. Tusen takk, alle sammen!
Danske takkeklemmer utdeles på siste drikkestasjon.
En blid danske og en blid nordmann. Klar for de siste 3 kilometerene etter påfyll av mat og drikke.
I den siste bakken nedover mot sentrum tok jeg meg tid til å blåse opp to ballonger med smilefjes. Jeg smilte og viste ballongene til alle jeg møtte nedover bakken. Må jo reklamere litt for Ballongbutikken også!



Målet mitt på 4:30 ble nesten nådd. Det ble 4:30-ish...
Jeg gleder meg til neste år allerede.

Da jeg hadde skiftet i bilen, passerte Signy på vei ut på den siste runden.
"Nå går det på stumpene", smilte hun og løp videre.
Hun kom i mål på 5 timer og 34 minutter.
Hun holdt ut lengst. 

Den tøffeste av alle!

-----------------------------------------------------------------------
Litt funfacts:
  • Sko: Altra Paradigm 1.5, str, 45
  • Injinji tå sokker
  • Nathan drikkesekk med 1,5l Tailwind drikke
  • Winforce gel
  • Undertøy. Ja!
-----------------------------------------------------------------------
Her kommer bilder vi tok i løpet av dagene våre i Risør.
Risør er vel verdt et besøk enten du løper eller ikke.

Risør Fiskemottak
Utsikt fra Risørflekken 


Utsikt fra Risørflekken


Urbakken 





Jeg må ha med et bilde med ved. Åse elsker ved!....(og meg).





Takk for oppmerksomheten!